Archive for month: januar, 2017

Havrerundstykker – glutenfrie

27 jan
27/01/2017

Disse rundstykkene er helt geniale om du ikke kan spise gluten. De er kjempe lette å lage og kan lett lages til lunch eller kvelds. De er aller best ferske, men de holder seg noen dager. Havregryn er letter å fordøye om du har bløtlagt de på forhånd, men hvis ikke du har planlagt det kan du lage de direkte. Tåler du ikke melk bruker du kokossmør eller melkefritt smør og havreyoghurt.

2dl Havregryn – 1dl jyttemel – 1dl fiberhusk – 2ss linfrø – 2ts bakepulver – litt salt –

50 g smør – 4 dl yoghurt

Bland alt sammen, elt inn smøret og lag boller med en skje. Sett de på stekebrett og stek de midt i ovenen på 250 grader i ca 15 min.

Lykke til!

La gammelt bli nytt

25 jan
25/01/2017

Jeg har vært å rotet i et gammelt hus nå på nyåret. Det er jo noe av det mest spennende man kan gjøre! De gamle tingene forteller en historie om levd liv. Ting var annerledes før og noe av det som jeg syntes kommer så godt frem er nøysomheten. Hvordan man hadde det man trengte men absolutt ikke for mye. Jeg sto å så på denne melkekartongen som har fungert som en oppbevaringsboks for kniver, de nydelige fargene opp mot et turkist gammelt kjøkken. Vi lever i en overflods kultur der matrialismen har tatt totalt overhånd. «Mye vil ha mer» heter det i det gamle ordtaket, og samfunnet vårt i dag gjennspeiler dette på sitt verste. Kanskje dette året kunne være året der vi graver fram gamle skatter, setter pris på det vi har og bruker om igjen noe fra hyller og skap…

Hvorfor begrenser du andre mennesker?

23 jan
23/01/2017


Er du en sånn som begrenser andre? Tenkt over det! Jeg er det! I mitt arbeid med utviklingshemmede er det utrolig lett å lage begrensninger. Jeg har jo vokst opp med å vokse fra min egen storebror…når jeg har fått til nye ting, har han stått å sett på og ikke fått det til, enda han er mange år eldre enn meg. Hvordan må det ha vært for han og hva har han følt inni seg når jeg har fått lov til å gjøre ting han aldri har kunnet gjøre.

I går hadde jeg en fin opplevelse her på gården. Legdekaren syntes ikke det er så kjekt å gå ut når det er glatt, og akkurat nå om dagene er det endel is utenfor hos oss. Det er lett for meg å tenke at siden han nekter ganske ofte å bli med ut er det nesten ikke vits å prøve, men så tenkte jeg hvor gøy det ville være for han å hilse på vår nye vær og så forsøkte jeg.

Jeg skal ikke påstå at det var lett, for det er ganske bratt hos oss, så jeg måtte holde meg ganske stødig der vi stabbet oss oppover i bakkene…men gleden var så stor da vi klarte det og sauene var så snille og flinke. Lille vær hilste på legdekaren og legdekaren sjekket tennene hans.

I media har det med jevne mellomrom det siste året dukket opp endel saker der funksjonshemmede opplever å bli utestengt og begrensa i skole og jobb sammenheng. Barn har ikke fått være med på leier eller skoleturer fordi de har hatt en eller annen form for funksjonshemming. Er det et sånn samfunn vi vil ha? Vil vi at barn skal bli utestengt? Hvorfor begrenser vi andre? Jeg tenker at å begrense meg sjølv i forhold til hva jeg klarer og får til er i den store sammenhengen mitt eget valg, men ofte er det jo ikke bra for meg… og som regel klarer jeg jo veldig mye mer enn jeg tror jeg kan klare…så hvorfor i all verden er det greit at jeg begrenser en annen sitt liv? Jeg tror på tolleranse, likeverd og annerkjennelse av menneskers ulikheter! I går fikk jeg se at det jeg trodde ikke gikk var fullt mulig og at små steg kan bety en hel del for et annet menneske. Så om du leser dette og har en posisjon der du bestemmer over andre mennesker sitt liv, tenk litt på dette, om valgene du tar begrenser eller utvikler, inkluderer de eller stenger de ute, er det til det beste for deg eller for dem?

Høna som kom hjem igjen

22 jan
22/01/2017

Husker dere høna vår som forsvant? Jeg trodde jeg skrev om henne i høst, for det var jo en ganske dramatisk historie som endte godt. Hun forsvant fra oss og vi klarte ikke finne henne på to uker. Vi  trodde hun var tatt av et dyr, men vi fant ingen spor etter det. En dag var mannen min nede ved vannet for å ta inn båten vår, og der…i et tre…satt hun. Han kom bærende opp med henne og vi hylte av sjokk og glede om hverandre. Hun var ganske pjusk stakkars og ganske redd. Veien hun har forvillet seg over er veldig traffikert, så det kan ikke ha vært noen god opplevelse å sove i treet med store trailere dundrende forbi. Da hun endelig kom hjem var det ganske vanskelig å forstå at de andre hønene behandlet henne så stygt. Hun hadde jo vært endel av flokken hele tiden og et par uker vekk… hvorfor skulle det bety noe? Hun ble i allefall hakket på, og hun var jo blitt ganske skvetten av opplevelsen, så vi måtte sette henne for seg selv. Hun ble værende i gangen utenfor nettingen der de andre to hønene bodde. Her fikk hun tid til å slappe av og komme seg, og så fikk hun mye god mat og friskt vann. Etter en stund ville hun ikke være der alene og brøt seg stadig inn til de andre, så vi måtte tilslutt la henne være i flokken selv om de var ganske strenge med henne. Nå har tiden gått og de har funnet tilbake til en viss ballanse i flokken. Tre damer kan vel være en utfordring…ikke bare i en høneflokk…men det er flott å se at hun kan fungere i flikken igjen og at hun er blitt så velstellt og fin igjen!

Blader som mat

21 jan
21/01/2017


 I høst måtte vi kutte ned noen trær og et av de største trærne på gården gjorde vi om til et styvingstre. Gleder meg til å følge opp denne tradisjonen. Dette var en veldig vanlig ting man gjorde særlig her på Vestlandet før i tiden. Man brukte grener med blader som var tørket som tilleggsfôr til sau og geit om vinteren. Dette var for mange helt nødvendig for å få nok mat til dyrene sine. Vi trenger egentlig ikke ha dette som ekstra mat, men det er både næringsrikt og flott å kunne holde en slik tradisjon i hevd. Dyrene liker både ask, lind, alm, rogn og bjørk godt, så da er det jo bare å finne ut hvilke trær man har der man bor og begynne innsankingen. Jeg vet egentlig ikke hvordan man gjorde det i eldre dager, men jeg har sanket kvister i håndterlige bunter og bundet de sammen med tau og så hengt de opp under taket i låven.

Sauene elsker å få en bunt i ny og ne!

 

 

Når man er litt redd dyr

20 jan
20/01/2017

Det er jo ikke så lett å ha en mamma som elsker alle typer dyr og drar deg med over bakker og hauger for å kose og kikke på dyrene hvis du egentlig er litt redd for dem…derfor bruker vi litt tid på dette med tilvenning og sakte men sikkert går det inn at dyrene ikke er noe farlig…selv om de har horn og kan løpe etter deg og alt det der…:) Gulli viser seg nå hvertfall å være en ganske rolig type. Spent på hvordan han utvikler seg om et års tid når han er eldre og mister «barnet» i seg…

Katten som tviholdt på jula…

19 jan
19/01/2017

Har du sett katten… hun vil ikke gi slipp på jula! Vi har gjerne holdt litt lenge på den, men den 13 dagen tok jeg ut treet altså. Jeg har nemlig hørt at i eldre dager var det den 13 dagen som gjaldt. Allikevel klarte altså denne frøkna å plassere seg strategisk til, slik at jula ikke kunne ryddes ut. Det har vært barnåler over store deler av huset etter dette.

Liker du ikke smaken?

16 jan
16/01/2017

Så du liker ikke smaken sier du? Vet du hva jeg sier da….? «Bare drikk det, for du vet du har godt av det!»

Hvorfor ikke prøve å få i deg mere grønne ting denne våren? Kroppen din vil elske det! Nå når høsten og julen er over går tida veldig fort mot vår og sommer! Start allerede nå med en grønn smoothie, eller en juice! Jeg lager kanskje ikke alltid de beste smakene på smoothiene mine, jeg er nemlig mer opptatt av hva de skal gi meg av næring enn av smaken… men du kan jo lage en med god smak i tillegg!

Her er en smakebit av hva denne grønne herligheten består av:

Avocado, brokoli, agurk, stangselleri, sitron, ingefær, havreyoghurt naturell, hampfrø, flytende kokosolje, havregryn, spinat og eller grønnkål, vann

Lykke til!!

 

Nytt år og en ny venn!

15 jan
15/01/2017

gulli

Nytt år med mange nye muligheter! På gården skjer det alltid mye! Oppdateringene her skjer visst ganske sporadisk. Som dere ser har vi fått en ny venn! Gulli kaller vi han for. Han er ikke så stor og tjukk i horna som Store Gutt var, men han er ganske så søt og koselig. Han har vært ale lam, så han er ganske tam. Gleder meg til å dele det neste året med han!